13. april 2020
Debatten om mer eller mindre kjøtt, om mer eller mindre metan, er kun tåkelegging den ene eller andre veien.
Vi må fokusere rett på hovedproblemet: vi dyrker mat til husdyr i monokulturer hvor vi kunne produsert mer til folk, vi importerer ressurser når vi selv har plenty – det er både usolidarisk og lite sikkerhet for matforsyninga vår, vi bruker ikke dyra til å styrke økosystemet, vi har for mye oppdrett og for lite husdyr – der ligger problemene. Dyr skal selvsagt også ha mulighet til å komme ut i sola og grønne enger, enten det er snakk om kylling eller okse, ikke bare det som er dagens praksis. Kollapsen av biologisk mangfold er også påvirket av alle kulturer i landbruket. Enten til mat eller til fôr. Særlig på import. Og ikke minst at vi har brent av karbonet i jorda er en katastrofe. Vi må få jorda restituert igjen til klimaendringene som er her og hjelpe til å dempe med karbonbindene løsninger: gjerne for klima, men først og fremst for å sikre at matjorda holder kvalitet og for å sikre oss mot erosjon og tørke. I 2020 burde vi vært langt lengre enn å diskutere metan og kjøttspising. Løsningene er det lettere å forstå enn metan og kjøttkonsumdebatten. Hva slags landbruk forventer du deg? Og da spør vi ikke bare bonden, tvert imot. Dette er det lettere å være enige om og kan føre debatten videre til å løse hovedproblemene. Landbruket er i tillegg på sosial doping. Enten du er bonde eller jobber på gårdene. Bakteppe til «den norske landbrukssuksessen». At prisen på kjøtt burde vært høyere er det ingen tvil om. Hadde du brukt 15% på mat av budsjettet ditt kontra 12% som er gjennomsnittet i Norge – så ville også respekten for bonden, for dyra og for matkasting/sløsing også endret seg og forbruket ville blitt normalt – og bonden kunne i større grad realisert framtidas jordbruk.
Glem metan og kjøttdebatten – spør heller hva slags landbruk som forventes. Og løsningene på tåkelegginga er løst.